Det du bør vite om luftfukter

Alt du bør vite om luftfukter

I denne artikkelen tar vi for oss de viktigste punktene angående valg av luftfukter. Leger og spesialister anbefaler generelt en relativ fuktighet på 40 til 60%. Man kan gå litt lavere om vinteren, men ikke høyere om sommeren. I løpet av fyringssesongen om vinteren er det ikke uvanlig at den relative fuktigheten faller under 30%. Da bør man iverksette tiltak for å øke luftfuktigheten. Her kan du lese det bør du vite om luftfukter, luftfuktighet og inneklimaet ditt.

Hva betyr relativ luftfuktighet?

• Relativ fuktighet er forholdet mellom mengden av vann til stede i luften i et gitt øyeblikk, og den maksimale mengde vann som luften kan inneholde ved denne temperaturen.
• Med en relativ fuktighet på 50% inneholder luften halvparten av det vannet som den har mulighet til å inneholde ved denne temperaturen.
• Med en relativ fuktighet på 100% er luften fullstendig mettet med vann. Det betyr at det ikke er mulig å tilsette mer vann til luften ved denne temperaturen.

Hvordan finner man relativ fuktighet?

Ved hjelp av et hygrometer kan du måle temperatur og relativ fuktighet. Noen luftfuktere og luftavfuktere har dette innebygget, og viser deg dette på en skjerm. Ellers kan man benytte et frittstående hygrometer.

Finnes det “naturlige” måter å øke luftfuktigheten?

• Innendørs planter: Bladene og jorden avgir vanndamp, men i små mengder.
• Fordampere til radiatorer: Disse anbefales ikke fordi vannet blir oppvarmet mellom 30 og 40°C, noe som fremmer veksten av bakterier. De kan derfor ha en negativ innflytelse på helsen, selv om de tilfører nyttig fuktighet.
• Åpne døren til badet etter dusjen: Dette hjelper, og det hjelper også til med å tørke badet etter dusjen. Derfor anbefales det, men likevel er det bare sporadisk og med lite kontroll.
• Henge klestørken i rommet: Dette bidrar til å øke luftfuktigheten, men det har kort effekt, og du har liten kontroll på resultatet. Dette bør du bare gjøre i fyringssesongen.

Hvorfor er luften så tørr om vinteren?

Se denne grafiske fremstillingen. Her ser vi et eksempel der man har luft som er helt mettet med ved -5°C. Der har vi 100% relativ luftfuktighet. Øker vi temperaturen til 0°C så synker den relative luftfuktigheten til 69%. Det er fortsatt like mye vann (det blå feltet), men luftens evne til på ta opp fuktighet har økt (det grå feltet). Derfor synker den relative luftfuktigheten (målt i prosent). Altså mengden vann (som ikke er endret, i forhold til luftens mulighet til å holde på vannet (som har økt på grunn av økt temperatur).

Stiger temperaturen videre til 14 grader, så ser vi at den relative luftfuktigheten faller til 26%. Igjen er det slik at det er akkurat samme mengde vann (blått), men luften har evne til å ta til seg mer fukt (grått), og derfor vil den relative luftfuktigheten falle (andel vann sammenlignet med luftens evne til å ta til seg fuktighet ved den temperaturen). Når vi kommer til stuetemperatur på 23 grader ser vi at fuktigheten har falt til 15%. Det er veldig tørt, og mange vil merke plagene av dette.

Av dette kan vi se at luft som har 100% RH ved minus 5°C, blir veldig tørr og har en relativ fuktighet på kun 15% ved 23°C.  15% er for lav fuktighet, og noe må gjøres.

Lav luftfuktighet fører ofte til helseproblemer.

Hva er konsekvensene av for tørr luft?

• Tørr hud
• Redusert effektivitet
• Tretthet
• Ubehag
• Redusert motstandsdyktighet mot forkjølelse
• Tørre slimhinner
• Tørre øyne
• Musikkinstrumenter sprekker, blir ustemt og kan bli ødelagt
• Møbler av tre, tregulv, parkett og lister tørker inn og sprekker opp
• Mer statisk elektrisitet (man får lettere „støt“)
• Mer svevestøv i luften
• Mer luftforurensning fra trafikk

Hva er hovedgrunnene til å kjøpe en luftfukter?

Vi har spurt hvorfor kundene kjøper en luftfukter. Dette er svarene vi fikk:

• 30% for å motarbeide veldig tørr luft
• 18% for å lindre allergier / astma
• 13% for kjøling om sommeren
• 10% for å bedre inneklimaet for barn
• 8% for helse generelt
• 6% for legens anbefaling

Hvor plasseres luftfuktere?

Vi har spurt våre kunder hvor de plasserer luftfukteren. Her er svarene vi fikk:

• 35% barnerom
• 25% soverom
• 20% stue / spisestue
• 5% kjøkken
• 15% andre

Hva er de forskjellige teknologiene for luftfuktere?

Det er flere teknologier for å tilføre fuktighet. Her er de vanligste av dem:

1. Ultralyd eller ultrasonisk luftfukter

Klikk på bildet for å se alle ultrasoniske luftfuktere.

Dette er den vanligste metoden. En tynn metallplate vibrerer veldig raskt. Dette vil bryte ned vannmolekylene til veldig små dråper. Ultrasoniske luftfuktere vil frembringe en veldig fin tåke (vannpartikler av en størrelse på ca. 1 pm). En stillegående vifte blåser deretter det forstøvede vannet ut i luften, der det fordamper umiddelbart. Fuktigheten som tilsettes er synlig. Den ser ut som vanndamp fra kokende vann, men den er ikke varmere enn luften rundt.

Fordel: Øker luftfuktigheten raskt
Ulempe: Genererer kalk (i form av hvitt støv) om man ikke bruker et kalkfilter. Det kan legge seg fuktighet rundt apparatet hvis det er lite luftsirkulasjon.

Les mer om ultrasoniske luftfuktere her.

2. Fuktighet ved naturlig fordamping (evaporativ luftfukter)

Klikk på bildet for å se alle evaporative luftfuktere.

Denne typen befuktning er den mest naturlige. Vannet som helles i tanken, vil trekkes opp i filtrene som er i luftfukteren. En vifte trekker den tørre luften fra rommet gjennom filtrene. Den fuktede luften blåses tilbake til rommet.

Fordel: Stillegående diffusjon (avhengig av viftehastigheten). Gir ikke for mye fuktighet. Har god kapasitet når det er tørt, og lavere kapasitet når fuktigheten stiger. Vil naturlig avgi mindre vann når luftfuktigheten stiger, og derfor sier vi at den er selvregulerende. Det legger seg ikke vann på bordet der apparatet står.
Ulempe: Det påløper noe kostnader for bytte av filter. Bør byttes hver sesong.

Les mer om evaporative luftfuktere her.

3. Fuktighet ved varm damp

Klikk på bildet for å se alle luftfuktere med varm damp.

Denne teknologien fungerer som en gryte med kokende vann. Et varmeelement varmer opp vannet til kokepunktet. Dampen fukter luften. Denne teknikken sikrer fuktighet fri for bakterier, fordi vannet varmes opp til høy temperatur. Dampen som blåses ut av luftfukteren er bakteriefri og helt hygienisk.

Fordel: Meget god diffusjon i rommet, garantert uten bakterier.
Ulempe: Ikke bruk i nærheten av barn eller vimsete husdyr på grunn av varmen.

Les mer om luftfuktere med damp her.

4. Luftvasker

Klikk på bildet for å se alle luftvaskere.

Dette er et apparat med et hjul som trekker luften ned i et basseng med vann. Når luften presses gjennom vannet vil luften legge fra seg skitne partikler i vannet, og ta til seg fuktighet. Dermed blir dette en hybrid løsning av luftrenser og luftfukter.

Fordel: Både fukter og renser luften. Billig i bruk da den ikke krever kjøp av filter. Disse filtrene kan som regel vaskes.
Ulempe: Du får noe arbeid med å vaske hjulet en gang i blant.

Les mer om luftvaskere her.

Hvorfor er det så mange som anbefaler å IKKE bruke luftfukter?

Søker man på luftfukter på nettet så kommer det ofte artikler der det anbefales å ikke bruke luftfukter. Vi mener dette bygger på  gamle misforståelser, og vi skal forklare deg hvorfor:

Vekst av bakterier:

Tidligere var det populært med luftfuktere som varmet opp vannet litt. Vannet ble varmet opp til en temperatur der vannet fordampet, men ikke så varmt at det kokte. Det vil si at det var ideelle temperaturer for bakterier. Denne typen luftfuktere selges nesten ikke lenger. Andre teknologier har overtatt. Derfor er ikke dette et problem i våre dager.

Luftfukter med varm damp koker vannet og er helt trygg. En ultrasonisk luftfukter som rengjøres ofte er også trygg. Det samme gjelder en evaporativ luftfukter.

For mye fuktighet:

Noen fraråder luftfuktere fordi de er redde for at det skal bli for mye fuktighet. Dette er en reell problemstilling, spesielt når det begynner å bli varmere i været. Er det sprengkulde ute vil du neppe klare å få det for fuktig inne. Bruker du en luftfukter ukritisk vil det kunne bli et problem. Av denne grunn anbefaler vi å bruke en luftfukter med hygrostat. Da sikrer man at luftfukteren stopper når det er fuktig nok.  Alternativt kan man bruke en evaporativ luftfukter, da disse er selvregulerende.

Altså: Bruker man en luftfukter med hygrostat så unngår man problemene det advares mot. Da er det fullstendig trygt. Man får fordelene av å ha en riktig luftfuktighet, men man får ikke ulempene man hadde tidligere, og som noen fortsatt advarer imot.

Lurer du på mer om luftfuktighet og luftfuktere?

Du kan finne mye mer informasjon om luftfuktere i vår blogg her.  Du kan også kontakte oss i dette kontaktskjemaet, eller ringe oss i Bedre Inneklima AS på telefon 3347 0100. Bruk gjerne vår facebookside også om du heller vil det.