FAQ - Ord og begreper

Når man snakker om inneklima, fukt, luftfuktighet og utstyr som bedrer dette så kommer man borti mange begreper, ord og uttrykk. Her har du en liste over de vansligste begrepene, og en liten forklaring på hva de betyr. Kontakt oss gjerne om det er flere ord du mener burde stå på denne listen.

Luftfuktighet:
Dette er vann som er i luften. Det er helt vanlig ferskvann som "er oppløst" i luften og som "svever" rundt i luften. Luftfuktighet kan måles. Da måler man hvor mye vann det er i luften. Dette kan måles som absolutt luftfuktighet eller som relativ luftfuktighet.

Absolutt luftfuktighet:
Absolutt luftfuktighet sier hvor mye vann det er i luften, målt i gram pr kg luft. For vanlig privat bruk betyr ikke dette tallet så mye. Se heller relativ luftfuktighet.

Relativ luftfuktighet (RH):
Relativ luftfuktighet sier hvor mye vann det er i luften i forhold til (relatert til) hvor mye vann luften kan holde på  ved denne temperaturen. Dette måles i prosent (%). Luftens evne til å holde på fuktighet er veldig avhengig av temperatur. Ved 20 grader C kan luften holde på 14,5 gram vann pr kg luft. Blir det mer fuktighet enn dette så vil vanne kondensere og bli flytende (det regner). Dersom luften ved 20 grader kun inneholder drøyt 7 gram vann pr kg luft, så er den relative luftfuktigheten på 50% (7/14 = 1/2 = 50%). det vil si at når den relative luftfuktigheten er 50%, så inneholder luften 50% av det vannet den kan klare ved denne temperaturen.

Når temperaturen stiger, så stiger også luftens evne til å holde på vannet. Har man 20 grader og 50% relativ luftfuktighet, og deretter varmer denne luften opp til ca 23 grader så synker den relative fuktigheten til 40%. Det er ikke fordi vannet har blitt borte, det er akkurat like mye vann der, men sett i forhold til hvor mye vann luften kan holde på ved denne temperaturen, så er andelen mindre. Senker man temperaturen igjen til 20 grader, så stiger fuktigheten igjen til 50%.

Spesielt interesserte bør lese om Mollierdiagram.

RH eller RF:
RH er forkortelse for det engelske begrepet "Relative Humidity" = relativ luftfuktighet. Noen bruker også den norske forkortelsen RF = Relativ fuktighet.

Mollierdiagram:
Et Mollierediagram er at diagram som viser hvor mye fuktighet luften kan holde på ved forskjellige temperaturer. Ønsker du å virkelig forstå luftfuktighet så bør du bruke litt tid på å studere dette diagrammet. Bildet viser et slikt diagram.
Mollierdiagram

Hygrometer:
Et hygrometer er et måleinstrument som måler hvor mye fuktighet som er i luften. Hygrometeret viser som regel relativ luftfuktighet (målt i %). Et godt hygrometer koster mye penger, men man kan også få dem ganske billige, men da skal man ikke stole 100% på dem. Les også denne artikkelen om hygrometer.

Hygrostat:
En hygrstat er en innretning i en maskin (for eksempel en avfukter eller en luftfukter) som måler luftfuktigheten og slår maskinen av og på i forhold til dette. Har man stilt inn hygrostaten på 40% RH så vil avfukteren jobbe dersom der er mer enn 40% RH og den vil gå til ro dersom det er mindre enn 40% RH. En hygrostat styrer en luftavfukter på samme måte som en termostat styrer en varmeovn.

Avfukter / luftavfukter:
En avfukter er en maskin som fjerner fuktighet fra luften. Dette kan gjøres på flere måter.

Luftfukter / befukter:
En luftfukter er en maskin som tilsetter fuktighet til luften, altså det motsatte av en avfukter.

Kompressorbasert luftavfukter:
En kompressorbasert luftavfukter virker på samme måte som en kjøleskap. Kompressoren lager en kald flate inne i maskinen. Varm fuktig luft blåses over denne kalde flaten, og vannet i den varme luften kondeserer til flytende vann når det treffer denne kalde flaten. Kompressorbaserte avfuktere er billige og robuste, men de krever en relativt høy temperatur i luften for å være effektive. Anbefales normalt i temperaturer over 15 grader. Eksempel.

Tørkerotorbasert avfukter:
En tørkerotorbasert avfukter er mer avansert enn en kompressorbasert maskin. Tørkerotoren inneholder et stoff som tar til seg fuktighet ved lav temperatur og gir den fra seg ven høy temperatur. Luften passerer gjennom rotoren, og så rotoren kan fjerne fuktighet fra luften. i en annen del av maskinen varmes rotoren opp slik at fuktigheten fjernes og kan ledes ut av maskinen. En avfukter med tørkerotor er dyrere enn en med kompressor, men den fungerer bedre i lavere temperaturer og den er mer stillegående. Eksempel. 

Peltierbasert avfukter:
En peltierbasert avfukter jobber på noenlunde samme prinsipp som en kompressorbasert avfukter. Det lages en kald flate der vannet i luften kondenserer. Fordelen med pertierelementet er at det krevet veldig lite strøm (kan også brukes på 12 Volt), men effekten er liten og det kreves veldig høy temperatur i luften for at det skal virke. Populær i Asia, men liten effekt hos oss i nordeuropa.

Utrasonisk luftfukter:
En ultrasonisk luftfukter er en maskin som tilsetter fuktighet til luften. Maskinen har en liten metallplate som vibrerer veldig raskt (ultrasonisk = raskere enn lyden). Små vanndråper ristes da løs fra overflaten og blir til en kald "damp" eller tåke. Dette vannet blåses deretter ut i rommet. Tåken ser ut som varm damp fra en vannkoser, men den er helt kald. Mange synes det er fasinerende å ta på slik kald vanndamp.

Ionisering:
Veldig mange apparater for inneklima har ionisering, men nesten ingen forstår hva det er..
En ionegenerator er en liten "dings" som sender ut negative ioner. Negative ioner er elektriske ladede atomer. Les mer på Wikipedia.
Bitte små støvpartikler i luften er som regel positivt ladet. Når ioniseringen fra din maskin sender ut negative ioner, så gjør dette at positivt og negativt binder seg sammen. Dette gjør at de små partiklene av svevestøv binder seg sammen og blir større og større. Til slutt blir de så store og tunge at de faller ned og blir liggende på gulvet eller blir fanget opp av luftfilteret i din maskin. Ioniseringen kan hverken fjerne eller tilsette støv. ioniseringen gjør at du får noen store støvpartikler istedenfor mange små støvpartikler. Det er de små støvpartiklene som er farlige, så på den måten er ioniseringen med på å rense luften. Ioniseringen kan også fjerne lukt, og er derfor veldig populær i båten for å redusere båtlukt. Ionisering er litt omsridt, og mens noen mener det virker veldig bra hevder andre at det er humbug.

HEPA-filter:
Et HEPA-filter er et luftfilter som brukes til å rense luften. Det er klare definisjoner på hvilke kriterier som skal møtes for å være et HEPA-filter. Les mer her.
Et HEPA-filer er et mekanisk filter. Det vil si at det fanger de partiklene som er for store til å passere gjennom åpningene på filteret. Det er meget effektivt for partikler som er større enn 0.3 µm (0,3 tusenedels millimeter), men de aller minste partiklene slipper igjennom. HEPA brukes i mange forskjellige luftrensere, ventilasjonsanlegg og pollenfilter i biler.

SEFF-filter:
SEFF står for statisk elektrisk film filter. SEFF fanger partikler ved å bruke statisk elsktrisitet. Filteret klarer å fange partikler som er mindre enn det et HEPA-filter klarer. SEFF er patentert og brukes blant annet i luftrenseren Meaco AirVax.